Strømnett eller ikke, det er spørsmålet herLa oss ta et stort boligfelt med 1024 hus og 90 MW solcelleanlegg. I et område med like mye sol som Mountain View i California gir det 125 GWh årlig produksjon.I første halvdel av 1900-tallet gjaldt "strøm til siste fjellbygd". Men hvor økonomisk var det? La oss anta en liten bygd med 200 hus som hver bruker 300 kWh per år. Hvordan finansierer man noen kilometer med mellomspentlinje, transformator og distribusjon i bygda med et årlig strømsalg på 60 000 kWh? Bare med kryssfinansiering via strømkundene i byene. 
Bilde av FuFu Wolf
I mange utviklingsland er oljeimporten i stor grad ansvarlig for handelsunderskuddet. Mobilitet med forbrenningsmotorer stopper videre økonomisk utvikling på grunn av de trykkende importkostnadene. Elbiler og solenergi vil snart ha betydelige kostnadsfordeler i forhold til importerte bruktbiler og olje. I 2030 diskuterer eieren av en brukt VW Golf med eieren av en BYD Seagull et sted i Afrika:
I videoene mine har jeg allerede vist to boligfelt, hver med 16 hus på en hektar. Det vil også være en slik bosetning i neste video, denne gangen med en overbygd hurtigladestasjon som også inkluderer cateringfasiliteter og har 1,8 MW solceller. I et solrikt land vil et daglig utbytte under gjennomsnittet være 5,4 MWh. I overskyet vær, for eksempel. Men selv der er utbyttet tilstrekkelig til å forsyne 60 personbiler med 45 kWh hver og 6 store lastebiler med 360 kWh hver. Prisen på strøm må være betydelig billigere enn bensin og diesel. En studie om priser. Det finnes altså mange land der strøm fra en hurtigladestasjon til 0,20 euro/kWh representerer en betydelig kostnadsfordel i forhold til en forbrenningsmotor. Et slikt oppgjør ville ha som en inntektskilde:
Betong eller asfalt? Asfalt er et produkt fra oljeindustrien. Det finnes tungolje, som brennes i store skipsmotorer etter at den har blitt varmet opp til 160° slik at den er halvveis flytende og kan komme gjennom innsprøytningsdysene. Hvis det er enda mer tyktflytende, kalles det asfalt. Oljeindustrien lever av biler, fly, skip og oljefyring. Om 30 år vil flyene fly over 1000 km på strøm til drivstoff, resten vil være elektrisk. Uten drivstofforbruk blir det heller ingen asfalt. Derfor vil veier bli bygget med betong. Har du noen gang tenkt på hvor mye en motorvei veier? En kvadratmeter 28 cm tykk betong veier 670 kg. 10 m i den ene retningen, 10 m i den andre, og vi er allerede oppe i 13,4 t per meter og 13 400 t per km. Bare 7,5 km motorvei veier like mye som et hangarskip i Nimitz-klassen. Tenk deg at motorveien fra Wien til Salzburg veier like mye som 40 hangarskip i Nimitz-klassen. I nabolaget der jeg bor ligger Salzach-kraftverket Urstein, med reklamesloganet "120 GWh årlig produksjon, vi forsyner 35 000 husholdninger" og sementfabrikken LEUBE, med et årlig behov på 110 GWh elektrisitet og 400 GWh termisk energi. Det ville vært mer ærlig å skrive "Vi forsyner 250 arbeidsplasser i den energiintensive industrien med strøm, men ikke på langt nær nok til varme" på Salzach-kraftverket i Urstein. Hva må man brenne for å drive en sementfabrikk på størrelse med LEUBE? Over 100 000 tonn trevirke? La oss kvitte oss med tullet om at vi kan oppnå noe som helst ved å brenne biomasse, bortsett fra å gjøre situasjonen vår enda verre. I mange utviklingsland er til og med matlaging destruktiv rovdrift på skogen. Hva er igjen? Solenergi, solenergi og mer solenergi. Det forskes også på sementproduksjon kun ved hjelp av elektrisitet uten forbrenning.
La oss ta et stort boligfelt med 1024 hus og 90 MW solcelleanlegg. I et område med like mye sol som Mountain View i California gir det 125 GWh årlig produksjon. 7 GWh til eget bruk, 38 GWh strømsalg på motorveistasjonen, 80 GWh til en sementfabrikk. Det koster 2 775 MJ å produsere én kubikkmeter betong. Dette er ved sementproduksjon med forbrenning. I motsetning til oppvarming av elektrisitet, blir også avgassene fra forbrenningen oppvarmet. La oss anta at ren elektrisk sementproduksjon kan redusere dette til 2160 MJ per kubikkmeter. Det blir 600 kWh per kubikkmeter, 250 kWh per tonn. De 80 GWh/år til betongproduksjon er da tilstrekkelig til 320 000 tonn betong. Det er nok til nesten 24 km motorvei. Men det finnes også et lavere rangert veinett der kjørebanen er smalere og betongdekket tynnere. La oss ta en riksvei med en bredde på 7 meter og 22 cm betong. Det er bare 3,7 tonn per meter, og 320 000 tonn er nok til 86 km hvert år. En betongvei må fornyes hvert 30. år. Frem til da vil gjenvinningsprosessene for betong trolig bli perfeksjonert.
Den gamle logikken var at større kraftverk er mer effektive enn mindre kraftverk. Derfor bygger man store sentraliserte kraftverk og distribuerer strømmen til store områder via et høyspentnett og et mellomspentnett. Denne logikken gjaldt også for pumpekraftverk, som bare kan bygges der det er tilstrekkelig mye vann som kan lagres i tilstrekkelig høyde. Vindkraftverkene i Nordsjøen, som også skal forsyne Bayern via lange linjer, har presset logikken med distribusjon av strøm via strømnett til det ytterste. I områder med stor forskjell i solutbytte mellom sommer og vinter er strømnett en nødvendighet for å kunne transportere strøm til store sentraliserte kraft-til-metan- eller kraft-til-metanol-anlegg om sommeren og for å hente strøm fra CCGT-kraftverk om vinteren. Men hvis det er liten forskjell mellom sommer og vinter, kan sentraliserte Power to X- og CCGT-kraftverk erstattes av desentraliserte jern-luft-batterier. Da gjelder GEMINI boligfelt og industri, GEMINI boligfelt og området med gamle hus, som forsynes med strøm.
IPCC fremhever gjentatte ganger "netto nullutslipp, så blir alt bra igjen". Dette til tross for at Amazonas allerede har gått fra å absorbere CO2 til å slippe det ut i 2021, og at studier av tining av permafrostjord har svært omfattende prognoser. Alternativt foreslår PEGE energioptimaliserte bosetningsområder med ClimateProtectionHomes, som gjør det mulig å bo rimelig i selveierboliger og en kostnadsoptimalisert energiovergang. Dette vil redusere CO2-utslippene med 2 ppm per år innen 2054. Her til resultatet.
Eneboligen er død - lenge leve den nye eneboligen! Den gamle eneboligen sløste mye energi, den nye produserer så mye solenergi at den har blitt ryggraden i en fungerende energiomstilling. Hvor skal vi bo?
Jeg opplevde et lignende misbruk av rapporteringsfunksjonen på Facebook i forrige uke. Disse mobberne er perfekt organisert for å sverte uønskede meninger.
Det handler ikke om hvorvidt aksjene vil være verdt 10 ganger eller 100 ganger mer om 20 år, eller om de bare vil være verdt noen få øre. Det handler om fremtiden for oss alle. Blir det et stort oppgjør mellom økofascismen og gårsdagens fossiler, eller vil det være mulig å overvinne de dype skillelinjene i samfunnet og inspirere tilhengere på begge sider til et nytt stort mål? Global velstand og planetarisk opprydding i stedet for å redde Restrict-avståelse og klimakatastrofe eller peak oil og litt mer klimakatastrofe. Begge sider må overbevises om at de ikke har noen løsning som er i nærheten av å være levedyktig. På den ene siden må det påvises at netto nullutslipp er et helt utilstrekkelig mål, og at målet i stedet må være en planetarisk opprydding tilbake til 350 ppm CO2. På den andre siden må det vises at solenergi muliggjør en høyere levestandard enn fossil energi. Det handler om overlevelse! Den sosiale situasjonen i 2024 sammenlignet med 2004, ekstrapolert til 2044, er en skrekkverden! Hvis vi lykkes og aksjene dine er verdt 100 ganger mer, er dette bare et tillegg til alle de andre prestasjonene. En ny aksjonær sa: "Jeg gjør en veldig beskjeden investering", men 4 000 euro ganger 1 000 euro er også 4 millioner euro for alle investeringer frem til åpningen av anlegget i Unken som et utgangspunkt for global ekspansjon. Det finnes et belønningsprogram for å anbefale aksjen til andre. To av de nye aksjonærene har blitt aksjonærer som følge av dette belønningsprogrammet. Her er detaljene. |
